Iešjohka

Iešjohka (foto Kjell Sæther)

Iešjohka er et av de store sidevassdragene øverst i Tanavassdraget. Elva kommer fra Finnmarks største innsjø; Iešjávri, og nedslagsfeltet til denne elva går langt innover Finnmarksvidda. Det fortelles at det fra gammelt av ble fanget laks helt opp til Iešjávri. I dag fanges det bare unntaksvis laks på oversiden av fossen; Iešjohkgorži, 65 km oppstrøms Skáidegeahči. Dagens forvaltningsgrense er også satt ved fossen. Iešjohka har flere potensielt lakseførende sideelver; Sáđejohka, Ástejohka, Vuottašjohka, Rágesjohka og Mollešjohka, men laksestammen er regnet som utryddet i de tre sistnevnte. Mollešjohka munner for øvrig ut til Iešjohka et godt stykke på oversiden av Iešjohkgorži.

Iešjohkgorži sett ovenfra på høy sommervannføring, august 2017 (foto: Narve S. Johansen).

Særlig elvestrekningen nedstrøms Šuoššjávri er godt egnet som produksjonsområde for laks. Ungfiskundersøkelser viser at strekningen over Šuoššjávri i mindre grad bidrar til lakseproduksjon nå. Fra Šuoššjávri til Skáidegeahči er Iešjohka relativt lett tilgjengelig fra riksvei 92. For tilreisende fiskere er det et døgnkort som dekker hele Iešjohka med sideelver, opp til Iešjohkgorži, og vassdraget er heller ikke delt inn i ulike rapporteringssoner.

Oversiktskart over Iešjohka, og deler av Kárášjohka (kartgrunnlaget er hentet fra Kartverket: www.norgeskart.no).

Selve Iešjohka er en utpreget storlakselv, og er den sideelva med størst andel av storlaksfangst. Det er fanget mellom 200 og 900 laks på til sammen mellom 1 og 3,5 tonn laks i Iešjohka siden 2006. Sesongen 2017 gav bunnotering for fangsten med kun 840 kg laks, men så var det også knapt mulig å fiske i elva pga den høye sommervannføringen.

Fangst av laks i Iešjohka i perioden 2006-2017.

Det er beregnet at gytebestanden i Iešjohka ligger betydelig under gytebestandsmålet på drøyt 6 tonn hunnlaks.