Kolarctic-salmon

Det internasjonale samarbeidsprosjektet Kolarctic-salmon (2011-13) er rundet av og oppsummert. Samtlige rapporter er tilgjengelig på hjemmesiden til prosjektet. Her er en virkelig gullgruve for de som er interessert i ny kunnskap om laks i nord! Mye ny informasjon er også tilgjengelig om Tanalaksen.

Et omfattende prosjekt

Kolactic-salmon er et samarbeid mellom forvaltning, forskning og fiskerorganisasjoner i Russland, Finland og Norge. Prosjektet var administrert av Fylkesmannen i Finnmark. Det er tatt genetiske prøver fra laks i totalt 185 norske, finske og russiske elver. Prøvene har dannet et sammenligningsgrunnlag for laks fanget på kysten av sjølaksefiskere som har vært engasjert i prosjektet. I årene 2011-12 ble det totalt tatt prøver av 19 524 laks fanget langs den nord-norske kysten, fra Lofoten til Sør-Varanger.

Les om prosjektet og få tilgang til alle publikasjonene på prosjektets egen hjemmeside

Regionale laksestammer

At laksen vandrer tilbake til den elva den vokste opp i er et velkjent fenomen. Dette har ført til at hver lakseelv har sin egen laksebestand. Tanavassdraget har så mange som nærmere 30 laksebestander; hver av de større sideelvene har sin egen laksebestand. På grunnlag av slektskap avslørt i de genetiske prøvene tatt fra nordre Nordland i sør til Petchora i øst, ble elvene i Kolarctic-prosjektet delt inn i 9 regioner. De norske elvene ble delt inn i 6 egne regioner, og Tanavassdraget utgjør en egen region. Elvene innad regionene er mer genetisk lik hverandre, enn de er lik elver fra andre regioner. Det viste seg å være stor forskjell på den genetiske divergensen innad hver region; altså hvor stor grad av egenart bestandene innad regionen hadde. Tanabestandene skilte seg ut som en av to regioner med særlig stor grad av egenart i bestandene.

Laksevandring og beskatning

Sjølaksefiskerne som deltok i prosjektet fisket fra tidlig mai til september i både 2011 og 2012. Resultatene gir derfor både kunnskap om hvordan innvandringen til lakseelvene er, og hvilke bestander sjølaksefisket faktisk beskatter i sin relativt begrensede sesong langs kysten av Nord-Norge (0-23 fiskedøgn).

Det var stor forskjell mellom bestandene over hvor stort område de ankom kysten på. Mens Målselva-laksen nærmest kun var representert i fangstene i Troms på vei inn til sin hjemelv, var tanalaksen representert over hele kysten, men i lave antall. Dette kan bety at mye av tanalaksen vandrer opp langs kysten i stede for å komme rett inn fra havet. Det lave antallet kan antyde at hovedmengden ikke vandrer helt inn til kysten, men følger kyststrømmen noe lenger ut.

Beskatning av tanalaksen

Tanalaksene blir generelt mindre beskattet i sjølaksefisket enn tidligere antatt. Hovedsakelig blir laksen fanget i selve Tanafjorden og på strekningen av ytre kyst kalt Gamvik-Båstfjord, det vil si på begge sider av Tanafjorden. Andelen som blir tatt videre vestover i Finnmark er mindre, men mengden på strekningen Hammerfest-Nordkapp er også av betydning. Sjøfangstene utgjorde, i antall laks, henholdsvis 17 og 12 % av total fangst av tanalaks i 2011 og 2012. Målt i vekt, utgjorde sjøfangstene henholdsvis 19 og 14 % av fangst av Tanalaks i 2011 og 2012.