Tanavassdraget er det største laksevassdraget i Norge basert på fangst. Store variasjoner med markerte topper har tidligere vært utpreget for fangsten i vassdraget, men toppene i fangsten har uteblitt etter toppåret 2001 med en beregnet fangst på om lag 250 tonn. Siden 2004 har fangsten variert mellom 120 og 40 tonn.

Det er en betydelig usikkerhet i den beregnede samlede fangsten, særlig for de første årene. Det er mye høyere rapporteringsandel nå, og totalfangstene gir et mer nøyaktig bilde av den faktiske fangsten i dag.

Det er også grunn til å merke seg at fiskeintensiteten er mye lavere nå enn for noen tiår tilbake. Reduksjonen i antall faststående bruk fra 1984-2010 var for eksempel på 70 % (Johnsen 2010). Overvåknings- og forskningsgruppa for Tanavassdraget har også konstatert at innføringen av Tanaavtalen i 2017 har ført til en betydelig reduksjon i beskatningen; nok til at bestandene skal kunne gjenoppbygges i løpet av to laksegenerasjoner.

Fangstfordelingen

Tidligere ble det fanget mest laks på norsk side av vassdraget, men utover 1990-tallet endret dette seg gradvis. Fra 2004-2016 var 55/45 – fordelingen i finsk favør. Etter innføringen av Tanaavtalen i 2017, har det igjen blitt fanget mest fangst på norsk side; 50 % i 2017, 58 % i 2018 og 52,5 % i 2019.

Fra tidlig på 1980-tallet har det som regel blitt fanget mest laks på stang i Tanavassdraget. Det har vært enkelte unntak der det er fanget en noe høyere andel på ulike garnredskaper. Garnfangsten utgjør en større andel av den norske fangsten, mens tilreisende sin fangst utgjør en større andel av den finske fangsten.

Det fanges mest laks i selve Tanaelva, om lag 85 % basert på vekt i gjennomsnitt de siste årene. De resterende 15 % blir fanget i ulike norske sideelver, samt de tre store tilløpselvene Kárášjohka, Iešjohka og Anárjohka. De siste årene har det blitt fanget klart mest laks på grenseelvstrekningen (53-64 %), og en mindre andel i den nedre norske delen av Tanaelva (22-32 %).

Størrelsesfordeling

Tanavassdraget har flere enn 30 ulike laksebestander, og hver sideelv en egen bestand. Det finnes både utpregede storlaksbestander og smålaksbestander. Samlet sett fanges det mest smålaks (diddi). Basert på den norske fangsten er det ofte et flertall av laks under 3 kg i fangsten. Gjennomsnittsvekta er som regel rundt 4 kg.

På bakgrunn av estimert fangst om aldersavlesning av skjellprøver fra laks har forskere estimert årlig fangst av laks med ulik sjøvinteralder. Smålaks er som regel ensjøvinterlaks, mellomlaks som regel tosjøvinterlaks, og storlaks som regel 3-5-sjøvinterlaks. I tillegg er det flergangsgytende laks i alle støørelsesgrupper, særlig mellom og storlaks. Det har over lang tid vært en urovekkende trend mot mindre fangst av førstegangsgydende storlaks.

Fangst av sjøørret

Det har tidligere vært store svingninger i fangst av sjøørret. I toppåret ble det fanget nærmere 6 tonn på norsk side. Fra 2006 til 2012 ble fangsten redusert fra 3,6 til 1,3 tonn. Fangsten har siden økt noe, men holds seg stabilt på vel 2 tonn siden 2014.

Gjennomsnittsvekta for ørreten var på under 1 kg frem til 2003, da den var oppe i rekordhøye 1,6 kg. De siste 5 årene har den ligget mellom 1 og 1,2 kg.