Fangststatistikk for Tanavassdraget

Beregnet samlet fangst i Tanavassdraget 1972-2018Den samlede fangsten for Tanavassdraget er beregnet fra 1972, og siden den gang har den årlige fangsten variert mellom 50 og 250 tonn laks, eller tilsvarende 15 000 – 60 000 laks. Metoden for å samle inn og beregne fangsten er blitt justert underveis, men utgangspunktet har hele veien vært den fangsten fiskerne har gitt opp. Rapporteringsandelen var mye lavere tidlig i perioden, og det er derfor større usikkerhet rundt fangstkvantumet da, enn det har vært i de senere årene.

Flerbestandsfiske

I Tanavassdraget er det registrert om lag 30 unike laksebestander. Hver sideelv har sin egen bestand, og det er også genetiske variasjoner mellom ulike områder av selve Tanaelva. Fisket i selve Tanaelva kategoriseres derfor som et flerbestandsfiske, mens fisket i en del av sideelvene retter seg inn mot en, eller noen få bestander. Det meste av laksen fanges i selve Tanaelva (80-90 %).

Størrelsesfordeling 

Laksebestanden i selve Tanaelva og to av tilløpselvene, Kárášjohka og Iešjohka, er typiske storlaksebestander, og det fanges årlig laks over 25 kg i vassdraget. En betydelig del av hannene er imidlertid smålaks under 3 kg (diddi), og bestandene i flere av sideelvene er dessuten typiske smålaksbestander. Basert på antall laks er det derfor diddien som preger fangstene, og gjennomsnittsvekten på norsk side varierer mellom 3-5,5 kg med et langtidsgjennomsnitt på 4 kg.

Fangst av laks (antall) på norsk side av Tanavassdraget i perioden 1993-2018, fordelt på stor (grønn), mellom (rød) og smålaks (blå, skala på venstre side). I samme figur er gjennomsnittsvekta de enkelte år (lilla linje) samt langtidsgjennomsnittet for snittvekta (4 kg, turkis linje), presentert med skala på høyre siden.

Garnfiske

Til tross for flere tiår med reduksjon i antall aktive garnfiskere er det fortsatt et betydelig garnfiske i Tanavassdraget. Etter innføringen av Tanaavtalen i 2017 er det tillatt å fiske etter laks med drivgarn, stågarn (settegarn) og stengsel. Fisketiden for alle redskapene ble betydelig redusert, og reduksjonen i fisketid gikk hardest ut over drivgarnsfisket. Det er for øvrig ikke lenger lov til å fiske med not, og det siste året det ble innrapportert fangst fra notfiske var i 2010.

Det er årlig en overvekt av fangst på stang i Tanavassdraget, og basert på vekt har garnfangsten utgjort gjennomsnittlig 43 % av den samlede fangsten. Tanaavtalen (2016) begrenset både stang og garnfiske, og det er for tidlig å konkludere hvordan den har påvirket fangstfordelingen. I 2017 var det svært høy vannføring og dårlige forhold for stengselsfiske. Da utgjorde garnfangsten 28 % av den samlede fangsten i vassdraget. I 2018 var det bedre forhold for stengselsfiske, og dårligere forhold for stangfiske. Da ble 49 % av fangsten tatt på garn.

Over lengre tid har det blitt fanget mest laks i garn på norsk side, og mest laks på stang på finsk side. De siste 10 årene utgjorde garnfangsten i gjennomsnitt 63 % av den norske fangsten og 26 % av den finske fangsten.

Gjennomsnittlig fangstfordeling mellom lokalt garnfiske, lokalt stangfiske og tilreisende stangfiske på norsk og finsk side separat, og for vassdraget samlet sett, for årene 2009-2018.

Fangstfordelingen mellom de to landene viste at det tidligere var overvekt av norsk fangst. Etter 2003 ble det imidlertid fanget mest på finsk side, gjennomsnittlig 55 % i perioden 2004-2016. Et mål med Tanaavtalen var at en større andel skulle fanges i det norske fisket. I 2017 ble det fanget like mye laks i de to land, mens det var en betydelig overvekt av norsk fangst i 2018 (57 %).

Turistfiske

Det mest omfattende turistfiske foregår på grensestrekningen av Tanaelva. Ved innføringen av Tanaavtalen ble det satt et tak på 22 000 fiskedøgn for tilreisende fiskere, og kvoten er delt likt mellom de to landene. Dette skulle redusere fisket med 1/3 i forhold til fisket de siste årene før innføringen av reguleringen. Erfaringen fra de to første årene under Tanaavtalen viser at man på norsk side ikke lykkes med å selge ut alle fiskedøgnene, og fisket ble dermed i realiteten halvert fra 2016 til 2017.

Turistfiskere har i gjennomsnitt fanget 30 % av fangsten i vassdraget siden årtusenskiftet. Det ble fanget mye stor laks på stang i 2017, og da fanget de tilreisende fiskerne en rekord stor andel (39 %). I 2018 fanget de 27 % av den samlede fangsten. På finsk side har man over lengre tid fulgt med på fangsteffektivitet i turistfisket. Det fanges i underkant av 1 kg laks pr fiskedøgn på grensen. I 2017 ble det fanget 1,6 kg laks pr døgn, mens det ble fanget beskjedne 0,6 kg laks pr døgn i 2018. Basert på antall laks pr døgn var imidlertid effektiviteten om lag 0,2 laks pr døgn både i 2017 og 2018.

Norske sideelver

I de ti siste årene er det fanget mellom 3,4 og 9,3 tonn laks i norske sideelver til Tanavassdraget. Det fanges mest laks i Kárášjohka og Iešjohka, samt i den nederste norske sideelva, Máskejohka. Det rapporteres også om laksefangst i sideelvene Polmakelva, Lákšjohka, Leavvajohka, Baišjohka, Váljohka, Geaimmejohka og Goššjohka. Det er kun i de store tilløpselvene, Kárášjohka og Iešjohka, det er tillatt med garnfiske. I den nedre delen av Kárášjohka ble 48 % av fangsten tatt på garn i 2018. I øvre del av Kárášjohka og i Iešjohka blir en mindre andel tatt på garnbruk; 11 % i 2018.

De siste årene har antallet tilreisende fiskere blitt betydelig redusert i sideelvene. De mest populære elvene er øvre del av Kárášjohka og Máskejohka. I Máskejohka er salget av fiskedøgn til voksne fiskere redusert fra over 500 døgn i 2014 til 207 døgn i 2018. I samme periode ble fangstandelen til de tilreisende fiskerne redusert fra 60 % til 33 %. Fiskeintensiteten er trolig redusert også for lokale fiskere. Samlet fangst for Máskejohka har variert mellom 885- 2050 kg siden 2006.

Sjøørretfangst

Det er en betydelig bestand av sjøørret i Tanavassdraget, og ørreten gyter i små og større sideelver både i nedre og øvre deler av vassdraget. Fisket i Tanamunningen er rettet mot sjøørreten som beiter på sil og oppholder seg i området gjennom store deler av sommeren. Frem til og med 2016 åpnet fisket i Tanamunningen først 15. juli, men nå åpner fisket her 23. juni, og avsluttes 15. september. Fangst av ørret oppover i vassdraget skjer i stor grad som bifangst i laksefisket.

Det har vært store svingninger i fangstkvantum av sjøørret. Fra 2006 var det en nedgang i fangsten, fra 3 609 kg i 2006 til et bunnivå med 1 297 kg i 2012. Fangsten har siden økt noe igjen, men vært relativt stabilt på rundt 2 000 kg siden 2014. Gjennomsnittsvekta har økt noe over lengre tid, og har ligget mellom 1,0 og 1,2 kg de siste årene.

Fangst av sjøørret på norsk side av Tanavassdraget i perioden 1982-2018, blå søyler angir antall fisk og oransje søyler angir samlet vekt i kg (skala til venstre). Grå linje markerer utvikling i gjennomsnittsvekt, og gul linje angir gjennomsnittsvekt på 1 kg (skala til høyre).

Fangstrapporter

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) har ansvaret for fangstrapporteringen på norsk side av Tanavassdraget. TF utgir årlig en fangstrapport med oppsummering av den norske fangsten i vassdraget. Siden 2015 er den samlede norsk-finske fangsten presentert i rapporten. Hovedfokuset er fortsatt på det norske fisket. Finn alle rapportene her.