Skjellprøveprosjektet

Siden 1972 har en samle inn skjellprøver Tanavassdraget. I perioden 1997-2011 var det Laksebreveiere i Tanavassdraget (LBT) som sto for organiseringen av innsamling av skjell på norsk side av vassdraget. Ansvaret har Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) nå tatt over.

Skjellprøvene har blitt samlet inn systematisk fra både garnfiskere og stangfiskere. Norsk side ved TF har et særlig ansvar for å samle inn prøver fra nedre norsk del av Tanaelva og fra norske sideelver.

Siden 1997 har en del fiskere stått på kontrakt med skjellprøveprosjektet. De tar skjellprøver av all laks de fanger, og får betalt pr prøve. De har fått utdelt utstyr for at måling og veing av fisken skal være så nøyaktig som mulig. I sesongen 2014 og 2015 var det fiskeforeningen Tanavassdragets fiskerettshavere som drev prosjektet på vegne av TF, og foreningen hadde kontrakt med 18 fiskere.

I tillegg til fiskerne som har avtale med TF oppfordres også andre fiskere til å samle skjellprøver. Det kommer årlig inn en del skjellprøver fra stangfiskere. Deres innsats er spesielt viktig i sideelvene som en årlig bare får inn et fåtall prøver fra. Det blir årlig trukket gavekort blant fiskerne som som har levert skjellprøver, og som ikke har kontrakt. Dersom det blir levert flere enn 100 prøver, blir to fiskere trukket ut.

Siden 1997 har det årlig blitt levert i gjennomsnitt 2 297 prøver. Flest prøver ble det levert inn i 2012 (3 595 stk).

Det har blitt samlet inn klart mest skjellprøver fra laks, men også fra sjøørret og pukkellaks/russerlaks.

Verdien av å samle skjellrpøver

Skjellprøveinnsamling er en viktig oppgave for forvaltningen av lakseelvene. Fra fiskeskjellene får en essensiell kunnskap om laksens livsløp. En kan finne ut hvor mange år den var i elva før den smoltifiserte og vandret ut til havet, hvor mange år den var til havs før den vandret tilbake til hjemelva for å gyte, og en kan finne ut om laksen har gytt tidligere.

Ved å ta skjellprøver fra laks årvisst vil man etter hvert få lange tidsserier som viser hvordan laksebestanden endres over tid. Endringer i smoltalder forteller noe om vekstforholdene i elva. Spesielt interessant er det å følge utviklingen i alderssammensetningen av gytebestanden; hvordan utvikler antallet av de eldste sjøvinterklassene (3- og 4 sjøvitnterlaks) seg kontra de yngre (1- og 2 sjøvinterlaks). Endringen av sammensetningen av gytebestanden i Tanavassdraget i perioden 1972-2011 ble beskrevet og vurdert i den ferskeste rapporten fra forskning- og overvåkingsgruppa i Tanavassdraget (Status of the river Tana salmon populations. Report 1-2012 of the working goup on salmon monitoring and research in the Tana river system

Genmix

Foruten aldersavlesning og vekst, har skjellprøveanalysene gitt mer kunnskap om de ulike laksestammene i Tanavassdraget gjennom genetiske analyser. Det er tidligere kartlagt i nærmere 30 forskjellige laksebestander. Laks fra de forskjellige sideelvene er å betrakte som unike laksebestander. Gjennom prosjektet Genmix kartlagger en når de forskjellige laksebestandene vandrer opp og er fangbar i forskjellige deler av vassdraget. Målet med prosjektet er å kunne gi konkrete anbefalinger for reguleringer av fiskeutøvelsen i tid og rom som gjør at fiske rettes mot bestander som har et høstbart overskudd.

Les mer om Genmix her.

Hvordan ta en skjellprøve

  • Det skal bare tas skjellprøver fra fisk som er avlivet.
  • Skyll av fisken før skjellprøvetaking. Da unngår man at arvestoffene blandes fra andre fisker.
  • Ikke tørk av slimet i området skjellprøvene sitter, slimet er viktig for genetikkundersøkelsen.
  • Skrap (bruk gjerne kniv) 30-40 skjell fra hver enkelt fisk som anvist på bildet (mellom midtlinja og fettfinna).
  • Fyll ut all informasjon som etterspørres på konvolutten.
  • NB! Oppbevaringen av prøvene er viktig, ikke bruk plastpose til oppbevaring av ferske skjellprøver, prøvene vil mugne. Det er ikke nødvendig å lagre skjellprøvene i fryseboks eller kjøleskap.

Les prosjektrapporter her:

Rapport 2018-03 Skjellprosjektrapport 2018

Rapport 2017-01 Skjellprosjektrapport 2016

Rapport 2015-04 Skjellprosjektrapport

Skjellprosjektrapport 2014

Skjellprosjektrapport 2013

Rapport, skjellprosjektet 2012

Rapport, skjellprosjektet 2011